Sentrale Personer I Jødedommen

  1. Mer om
Sentrale Personer I Jødedommen

Bibelsk person, profet og religiøs leder, en av de mest sentrale skikkelsene i både jødedommen, kristendommen og islam. Ifølge tekstene i Den hebraiske Troen på én Gud er det sentrale prinsippet i jødedommen. Dette er felles for alle troende jøder, uansett hvilken religiøs retning man tilhører Innhold · 1.1 Sabbat · 1.2 Pesach · 1.3 Sjabuót · 1.4 Sukkot · 1.5 Rosj hasjaná · 1.6 Jom kippúr · 1.7 Hanukka Jødedommen er en monoteistisk religion med opprinnelse i Midtøsten. Betegnelsen jøde brukes også om ikke-troende personer med jødisk opphav Ortodoks jødedom er den dominerende retningen i staten Israel. Jødisk mystikk har den mystiske erfaringen av nærhet til Gud som et sentralt element

Menneskesyn Jødedommen lærer at verden, og alt som er i den, i utgangspunktet er godt, basert på 1. Mosebok 1,31: «Og Gud så på alt han hadde skapt og fant at det var meget bra».

Gud, vår skaper

Rabbinerne har ikke utledet noen forestilling om arvesynd fra hendelsene rundt Adam og Eva. Jødedommen er derfor ikke opptatt av individuell frelse i samme grad som tilhengere av mange andre religioner.

Fordi Gud har skapt hele menneskeheten i sitt bilde, betyr det at alle mennesker i utgangspunktet er like verdifulle. Rabbinerne lærer at jødene ikke er mer verdifulle enn andre mennesker, de er bare underlagt andre forpliktelser.

Bare jøder anses som bundet av pakten og forpliktet til å overholde Toraens mange bud. Rabbinerne lærer at mennesket er født med både gode yetzer ha-tov og dårlige yetzer ha-ra tilbøyeligheter, og at det er opp til den enkelte å arbeide med seg selv. De understreker at fri vilje er et av Toraens hovedpunkter — for uten fri vilje ville hele forestillingen om anger, straff og tilgivelse være meningsløs.

Hvert menneske må selv stå til ansvar for Gud, og Gud tilgir den som oppriktig angrer og ber om tilgivelse. Å innrømme sin skyld og be om tilgivelse ble derfor tidlig en viktig del av bønnene og synagogeritualet. Yom kippur forsoningsdagen er i sin helhet viet dette motivet.

I jødedommen er begrepet «synd» knyttet mer til bevisste handlinger enn til teologiske problemstillinger, eller det vi kaller «tro». Med synd menes først og fremst å bryte en av Guds lover, eller å unnlate å oppfylle moralske eller religiøse plikter. Å synde innebærer at man fjerner seg fra Gud og fra det menneskelige fellesskapet, men også fra sitt eget gode selv.

Messiasforestillinger Forestillingen om en kommende Messias er viktig i jødisk tradisjon, men det finnes likevel ingen enhetlig lære som alle jøder er forpliktet til å tro på. De viktigste jødiske bønnene inneholder ønsket om at Gud vil sende en Messias som vil befri jødene fra undertrykkelse, og at folket igjen vil kunne samles i Jerusalem.

Rabbinsk tradisjon lærer at dette dreier seg om et helt spesielt menneske, ikke om en guddommelig skikkelse som skal frelse den enkelte fra synd. Forestillingen om en Messias-skikkelse finnes fremdeles innenfor ortodoks jødedom, mens de ikke-ortodokse retningene mener at det er mer snakk om messianske tider — en ideell fremtid, som vil preges av rettferdighet og fred i verden. Noen har endret bønneritualene i henhold til denne oppfatningen.

Etikken Forpliktelsen til å leve et hellig liv fikk konsekvenser for etikk og menneskesyn. Rabbinerne utledet moralske bud fra bibeltekstene og utformet konkrete og praktiske retningslinjer for hvordan man skulle omgås sine medmennesker.

Tanákhen er også en hellig skrift for de kristne og kalles av dem Det gamle testamentet.

jødedom Store norske leksikon

Til tross for dette har jødedommen i alle sine variasjoner holdt seg relativt tro mot en rekke religiøse prinsipper. Det mest sentrale av disse er troen på én enkelt, allvitende Gud som skapte universet og fortsatte å spille en rolle i det.

Etter jødisk tro inngikk Gud som skapte verden en pakt med det jødiske folket og åpenbarte sine lover og bud slik som de står i Toraen. Jeg har fått den inn med morsmelken. Troen er en del av min måte å tenke og være på. Slik svarer rabbiner Michael Melchior 39 på spørsmålet om hva den jødiske tro betyr for ham.

Han tilhører en gammel rabbinerslekt, dansken som gjennom mange år har pendlet mellom sitt kall i Oslo og arbeide i Israel. På slektstreet kan den joviale og kunnskapsrike Michael peke på seks forfedre som var rabbinere før ham, på rekke og rad. Hellighet For Melchior får livets mange problemer formål og mening gjennom troen, som setter tingene i perspektiv.

Troen bidrar til å gjøre det profane hellig. Den gir en rettesnor ved avgjørende veiskiller i forbindelse med livets mange moralsketiske dilemmaer. Det rene monoteistiske begrep gjorde i sin tid jødedommen nærmest til en revolusjon. For oss er Gud udelelig. Gud har hverken ånd eller sønn. Den ene Gud er usynlig, og man kan bare se Hans fotspor, eller Guds handlinger, gjennom det Han har skapt i verden, svarer Melchior. Men hos oss er det ikke tilstrekkelig bare å tro.

I reform­ menigheter i andre land gjør jentene akkurat det samme som guttene. Mann og kvinne Jøder legger selv vekt på likeverd for menn og kvinner, trass i at de har ­forskjellige oppgaver både i synagogen og i hjemmet.

Ekteskapsinngåelse er viktig, blant annet fordi familien regnes som den grunnleggende enheten i ­jødedommens rituelle liv. For å kunne gifte seg må begge par­ ter gi sitt samtykke.

I forbindelse med selve vielsen er det mange tradisjoner og ritualer som følges. Noen dager før vielsen tar bruden et rituelt renselses­ bad. På selve bryllupsdagen skal bru­ den og brudgommen faste til vielsen er over.

Selve vielsen kan foregå hvor som helst, men i Norge er synagogen det vanligste stedet. Bruden blir ført fram av både mor og svigermor, mens brud­ gommen føres fram av far og svigerfar. Før vielsen har brudgommen selv lagt sløret foran brudens ansikt, for at han ikke skal bli lurt til å gifte seg med feil kvinne, slik Jakob ble, ifølge Første ­Mosebok, kapittel 29.

Etter vielsen kan ekteparet bryte fasten, og brud og brudgom går til et eget, privat rom. Dette symboliserer at mannen tar kvinnen med til et nytt, felles hjem. Deretter fortsetter festen. Ekteskap mellom jøder og ikke-jøder er prinsipielt ikke godtatt, men utenfor Flere aktiviteter Jødiske jenter regnes som voksne når de er 12 år og én dag gamle. Da kan de feire bat mitsva. Men den store feiringen for jentene heter bat hajil, og den feires når de er rundt 15 år. Før feiringen lærer jenta hvordan hun lager jødisk mat og driver et jødisk kjøkken og hjem.

Hun lærer også om jødisk tro og jødiske regler. På festdagen holder hun et foredrag i synagogen om det hun har lært. Mann og kvinne hører sammen Kvinner og menn har forskjellige oppgaver i hjemmet, mener jødene.

Jøder og jødedom

De tror at kvinner og menn trenger hverandre og sammen viser alt det flotte Gud har skapt. Derfor er ekteskapet mellom mann og kvinne den beste måten for jøder å leve på.

Noen jøder mener også at de har plikt til å gifte seg og få barn, hvis de kan. I ortodokse jødiske menigheter, slik som i Norge, kan ikke kvinner gjøre de samme oppgavene eller sitte på samme sted i synagogen som menn. Når det er bryllup i synagogen, tramper brudgommen på et glass for å minnes tempelet som en gang ble ødelagt. Begravelsen er enkel, for det skal ikke være forskjell på fattige og rike.

Den døde legges i en trekiste uten pynt og utskjæringer og begraves på en egen jødisk gravlund. Jødene tror at de lever videre etter døden, men de er ikke veldig opptatt av hvor eller hvordan. De er mer opptatt av livet på jorda. Når jødene besøker et gravsted, legger de ofte igjen en liten stein. Blomster hører sammen med glede, tenker jødene. Derfor bruker de blomster til fest, og ikke i begravelser eller på graven. Gravsteinen er til minne om Margot og søsteren Anne Frank som levde under den andre verdenskrigen.

Les mer om Anne Frank i fortellingsboka. Skilsmisse bør unngås, men er likevel akseptert. En del skilsmissegrunner er beskrevet i moseloven. Etter døden Begravelsen skal skje så raskt som mulig på en jødisk gravlund. Det er ulike oppfatninger blant jøder om hva som skjer etter døden. Ortodoks jødedom er preget av troen på de dødes opp­ standelse. En vanlig oppfatning er at sjelen lever videre etter døden og skal gjenforenes med kroppen når Messias kommer. Ikke-ortodoks jødedom, ­derimot, legger vekt på tanken om ­sjelens ­udødelighet.

Det er ikke snakk om ­verken fortapelse eller helvete innen jødedommen. Illustrasjoner Øverst side 59 Glassknusingen symboliserer tempelet som ble ødelagt — et skår i gleden. Gravsteinen på bildet er derfor å regne som en minnegravstein.

Spør om noen vet hvilket jødisk ritual dette er en del av. Spør elevene hva som er det første de legger merke til på bildet. Elevene framfø­ rer diktene for hverandre. De kan finne mer informasjon på Internett.

Presentasjonene vises for hele ­klassen. Tegningene og maleriene skal hen­ ges opp i klasserommet i rekkefølge, slik at det blir en jødisk livsløpslinje.

Det jentene har lagd, plasseres over linja, og det guttene har lagd, under linja. Snakk eventuelt med elevene om hvorvidt det er stor forskjell på livet til en jødisk jente eller kvinne og en jødisk gutt eller mann. Betyr forskjeller mellom menn og kvinner at de bør gjøre forskjellige ting?

Betyr forskjellene at vi tenker eller føler forskjellig? Er det bra at vi er forskjellige, eller hadde det vært bedre om kvinner og menn var like?

På den ene lista skriver de det som er ­spesielt for kvinner, på den andre det som er spesielt for menn, og på den tredje det som er likt. De skal begrunne plasseringene.

I samme verden: Jødedom i sammendrag

Kan elevene finne noen grunner for at en bør ­vente? Jødiske høytider 1 Hva er en jøde? Vivo magasin: To oppvaskmaskiner 6 Hva kalles mat som er tillatt for jøder? Hva hører til del A? Til tross for betydelige forskjeller i lære teologi, religiøs praksis, etikk og sosial samhandling, deler de tre ikke bare noen overordnede prinsipielle grunnposisjoner monoteisme i ulike former, og en sterk oppmerksomhet mot sine hellige skrifter, men også en felles historiefortelling, som rett nok blir veldig forskjellig i de tre religionene.

De konservative jødene har også fokus på en mer sosial retning innen jødedommen, likt reformjødene. Retningen har et syn på de hellige skriftene som råd, men ikke lover.

I dag finnes det ca. Det vises tydelig at jødedommen ikke er blant de største religionene, men at de er spredt ut over stort sett hele verden. Høytider og fester: Sabbat: Dette er jødenes hviledag, denne dagen består av lesing fra Toraen, gudstjeneste. Navnet er hebraisk og betyr hvile, på denne dagen har ikke jødene lov til å gjøre mange ting, for eksempel å handle, vaske osv. Bryllup Familien spiller en spesiell rolle i jødedommen, for det er i familien jødene får sin identitet og sin grunnleggende opplæring.

Ekteskapet er regnet som den ideelle livsformen, innstiftet av Gud, og den eneste tillatte samlivsformen. En jøde er forpliktet til å gifte seg med en jøde, men blandede ekteskap blir stadig vanligere og skaper visse problemer i det jødiske samfunnet. Noen dager før vielsen skal kvinnen gjennomføre et rituelt bad. På selve dagen faster begge to fram til vielsen er over.

Det er vanligvis rabbineren som foretar vielsen, og han leser velsignelser. Så skal brudeparet tømme et glass vin som tegn på at de skal dele alle byrder i livet.

En ketuba er en ekteskapskontrakt som mannen undertegner før vielsen. Den inneholder mannens forpliktelser overfor kvinnen. Det som har skjedd til nå, er i virkeligheten en forlovelse, men det er vanlig at forlovelsen inkluderes i vielsesritualet.

Selve ekteskapet innledes med at det leses sju spesielle velsignelser. Deretter drikker brudeparet én gang til av vinen, og brudgommen knuser et glass til minne om ødeleggelsen av tempelet. Etter vielsen blir brudeparet ført inn i et eget rom der de kan bryte fasten og være alene. I strengt ortodokse kretser er dette første gang brudeparet er alene.

REL Jødedommen

I forbindelse med vielsen holdes det gjerne en fest med et stort bryllupsmåltid. Skilsmisse er tillatt, men for at den skal være gyldig, må den godtas av en jødisk domstol og bekreftes ved at mannen gir kvinnen et skilsmissebrev. Begravelse Begravelsen skal skje så snart etter døden som mulig.

Kremering er ikke tillatt. Den avdødes legeme vaskes og kles i en hvit drakt og legges i en enkel trekiste. Mennene blir svøpt i bønnesjalet sitt. Det er ingen blomster eller musikk i forbindelse med seremonien, som forrettes av kantoren. Han øser tre spadetak jord på kisten mens han sier: «Herren gav og Herren tok — velsignet være Herrens navn.

Etter begravelsen holder familien en sørgeuke. På årsdagen hvert år tenner de nærmeste et lys på graven og leser kaddishbønnen. Jødene verner om gravstedene sine. Her hviler de døde inntil oppstandelsens dag. Beskrivelsen i dette avsnittet gjelder norske forhold. Begravelsesskikker kan variere fra land til land. Årets høytider De jødiske høytidene er knyttet til den jødiske kalenderen og har sin bakgrunn i historiske hendinger som er skildret i den jødiske bibelen.

Den jødiske tidsregningen begynner med verdens skapelse, som etter vår tidsregning er satt til året 3760 fvt. Kalenderen bygger på måneåret, som har tolv måneder med 29 eller 30 dager, i alt 354 dager.

Det er lagt inn en skuddmåned sju ganger i løpet av en 19 års periode for å komme i takt med solåret, men ordningen innebærer at tidspunktene for festene forandrer seg fra år til år, slik som den kristne påsken. Tre av festene er pilegrimsfester med rot i det gamle Israel. Da skulle alle menn valfarte til tempelet i Jerusalem med sine offer. Enkelte av de andre festene bygger på historiske begivenheter.

I måneden før nyttår prøver ortodokse jøder å være ekstra nøye med religiøse forpliktelser og velgjørenhet. Festens innhold er å gjøre bot og granske seg selv, tenke over sine handlinger og forsøke å forbedre dem. Men nyttårsfesten feirer også Gud som skaper og konge. Gudstjenestene i forbindelse med nyttår består av bønner der botsaspektet er viktig. En fast del av ritualet i synagogen er at det blåses i et bukkehorn. Hornet symboliserer den væren Abraham ofret i stedet for Isak, og minner dermed om Guds barmhjertighet.

Det kristne gudsbildet forholder seg til en guddommelig treenighet, som er ett vesen, og som framtrer i tre former: Faderen, Sønnen Jesus og Den hellige ånd. Denne har elementer som går helt tilbake til oldkirken.

SENTRALE PERSONER I JØDEDOMMEN Relaterte emner

Sentrale fakta om jødedommen: De Ortodokse mener at Gud viste seg for Moses for rundt 3200 år siden på det hellige Sinaifjellet og gav han Loven, eller på hebraisk kalt Toraen. Denne hendelsen la grunnlaget for jødedommen og alle retninger innenfor den. Jødedommen oppstod for ca. En jøde er en person som er født av en jødisk mor og som ikke har frasagt seg sin jødedom, eller en person som har konvertert til jødedommen. I jødedommen har man tre hovedretninger, de ortodokse, hasidistene og den liberale retningen.

Sentrale Personer I Jødedommen
SENTRALE PERSONER I JØDEDOMMEN Kommentarer:
Forfatter på Sentrale personer i jødedommen
Syversen fra Namsos
Les også min andre nyheter. En av mine fritidsaktiviteter er Illusion. jeg liker lese om Norge knapt.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net