Jeg Hadde Tenkt Rudolf Nilsen Analyse

  1. Mer om
Jeg Hadde Tenkt Rudolf Nilsen Analyse

Jeg hadde tenkt (bm.) Analyse En diktanaylse av diktet '"Jeg hadde tenkt" fra 1929 av Rudolf Nilsen. Jeg skal analysere et av diktene han som heter ''Jeg hadde tenkt'' som tar Ukas dikt er «Jeg hadde tenkt» av Rudolf Nilsen. Et av Norges mest kjente dikt, og forfatter Gunn Marit Nisjas favoritt Gjentakelser; Metaforer; Sammenlikninger; Kontraster; Rim. Jeg hadde sett deg lenge, der du kom. for alltid vet jeg det Nevner man Rudolf Nilsen (1901-1929), tenker de fleste på arbeiderklasse og kanskje noen på diktet ”Revolusjonens

Hauge: Først 12 liner om kva deler av ein busk vi ikkje vil vere, slik som barken, tornane og greinene, til slutt to linjer om kva vi vil vera, nemleg blomen.

Før dei to siste linjene er der altså ein ruptyr. Billettene ble revet unna og anmelderne var begeistret: "En hyllest til Oslo", "Bydikteren øser sin kjærlighet over Oslo" og "Oslos egen poet", skrev kritikerne.

Det var et dristig prosjekt. Sangene talte for seg, uten dialog. Og det fungerte bra, sier visesangeren beskjedent. Oppmerksomheten ble ikke mindre da han ledet allsangen på Youngstorget etter at Anders Behring Breivik hadde uttalt at "Barn av Regnbyen" var et eksempel på marxistisk indoktrinering av barn og at norske skoleelever er blitt hjernevasket av sangen. Først på 70-tallet fikk han sin renessanse.

Sverre g. Ljungblad. Rudolf

De fanger opp både mørke og lyse sider ved byen og folkene, de er på mange måter Oslo. I dem hviler mye av vår identitet. For Jensen er fortiden nærværende i moderniteten siden nåtiden er et resultat av den evolusjonen som har foregått.

Men vi finner ingen spor av Jensens egenartede evolusjonshistorie hos Jacobsen. Også i boken Æstetik og Udvikling 1923 mener Jensen at istiden var et skille mellom to sivilisasjonsformer — den nordeuropeiske og den sydeuropeiske. I Jord og jern blir den moderne tid å oppfatte som en ny urtid, hvor ikke jorden, men teknikken er ved sin begynnelse. Industrialiseringen er selv en evolusjonsprosess som kan sies å representere en ny urtid.

Jeg hadde tenkt rudolf nilsen Faktisk nyheter og fakta

Jord og jern synes å være basert på et ønske om å etablere forbindelser mellom den moderne livsfølelsen og den primitive naturen. Både urtiden og nåtiden representerer former for «begynnelser», som Jacobsen, oftest fra synspunktet til et sansende subjekt, forsøker å ta inn over seg.

Moderne teknologi og en urban livsform er dominerende motiver i andre del av samlingen og var, sammen med bruken av «frie vers», avgjørende for forståelsen av Jacobsen som en av Norges første modernister.

Selv om det ikke var vanlig å skrive dikt om lysreklamer, turbiner og rennesteinsrister på 1930-tallet, var det ikke bare selve motivene som var det sentrale ved den oppsiktsvekkende debuten.

Indeks:Rudolf Nilsen

Allerede Conrad Nicolai Schwach 1793—1860 diktet jo det han kalte «Dampbaaddige», uten at det gjorde ham til modernist. Det nyskapende lå heller i måten teknologien ble innlemmet på i det poetiske univers.

Litteraturforskeren Finn Stein Larsen peker i forbindelse med dansk modernisme på at lyrikere ofte har en slags treghet i tilvenningen til sin samtids fremstillingsformer og kulturens mest selvfølgelige fenomener. Det vil si at lyrikerne er «for sene» i forhold til utviklingen i samtiden. Og dette viser seg i lyrikken, mener Stein Larsen: «Johs.

Jeg hadde tenkt

Jensens damplokomotiv, Tom Kristensens lirekasse, Wivels aerodrom og raket er ikke indlysende opsuget i deres poetiske rum.

De nærmer sig dem uden ligevægt, forceret begejstret eller rugende patetisk, de lader dem med manende symbolikk. Beskrivelsen er også treffende på Jacobsen. Også hos ham blir teknologien ladet med ulike betydninger, og selv om den av og til kan skildres både avklart og distansert, er nettopp mangel på likevekt karakteristisk for det samlede bildet av teknologi som fremtrer i Jord og jern.

Det mye antologiserte diktet «Kraftledning» er trolig det mest avvikende fra andre litterære teknologirepresentasjoner. Her beskrives elektrisitetens vei gjennom kraftledningene i religiøse ordelag. Som den hellige ånd blir elektrisiteten brakt til menneskene: «den hellige flamme fra himlen». Og som i så mange andre av Jacobsens tidlige dikt peker tittelen på en ubestemt stofflighet: «Kraftledning». Det kristne innholdet i diktet er imidlertid, som så ofte hos Jacobsen, ikke særlig høytidelig behandlet.

Selv om språkbruken til dels er lagt i en hos Jacobsen sjeldent høy stiltone «løfter sin messe i velde», «det levende budskap til jorden», er det en nokså direkte sammenligning mellom vannkraftverket og kirken som enkelte kan finne uærbødig.

Kristendommen synes ikke å ha noen privilegert plass foran andre mytologiske fortellinger hos Jacobsen, men sirkulerer som bilder og retoriske grep rundt om i hans poetiske verden. I stedet etablerer diktene sine egne mytologiske omgivelser, oftest basert på en slags «materialisme». På dette punktet er han åpenbart påvirket av Johannes V.

Hans teknologifascinasjon er nettopp forankret i en forestilling om det materielle. I motsetning til mennesket kan maskinen arbeide med en uendelig kraft og utholdenhet. Den trenger ingen vilje eller motivasjon og har heller ingen «psykologi». Jensen, som var svært begeistret for maskinens potensial, mente at dette skapte muligheter for en slags uendelighet og ville legge grunnlaget for en ny filosofi.

Han mente at mens mennesket forstår sitt liv og sin eksistens innenfor endelighetens horisont, det vil si erkjennelsen av at det hele en gang vil ta slutt, så er maskinen uvitende om sin egen eksistens og kan i alle fall i teorien arbeide i all evighet. Det stofflige og materielle har dermed, paradoksalt nok, en metafysisk dimensjon.

hadde tenkt» av Rudolf Nilsen

Ut av det stofflige og materielle lot det seg ifølge Jensen utvikle et nytt verdensbilde. Jacobsens forsøk på å skrive «tredimensjonale dikt» er åpenbart preget av denne materialistiske filosofien, men for ham er forholdet mellom teknologi og menneske noe annerledes, mindre filosofisk og mer basert på sanselige erfaringer. I motsetning til den harde materialismen og rasjonalismen hos Jensen representerer teknologien heller en ny horisont for Jacobsen — den setter noen vilkår for den menneskelige eksistens som det er dikterens jobb å utforske.

De materielle og fysiske rammene rundt våre liv blir, på samme måte som hos Jensen, gitt stor oppmerksomhet. La oss se nærmere på hvordan Jacobsen allerede i samlingens første dikt aksentuerer det sanselige og det materielle. Allerede ved debuten bemerket kritikerne at han hadde en «utpræget malerisk evne». Hambro, Morgenbladet, 21. Finn Halvorsen i Aftenposten pekte på at «Som lyriker er han nemlig først og fremst maleren, og som maler velger han ikke de små motiver, stillebenet, men de store, dekorative overblikk».

Etter artium hjalp han Kyrre Grepp med å formidle revolusjonær litteratur fra Sovjetunionen til Vesten — og tilbrakte en natt i arresten på grunn av dette arbeidet.

Han skrev i vittighetsbladet Rebell og var med i Samfundsteatret, der han traff Ella Quist Kristoffersen, som han giftet seg med.

Ved partisplittelsen i Arbeiderpartiet 1923 gikk han med Norges Kommunistiske Parti og var resten av livet knyttet til avisen Norges Kommunistblad, som var hans arbeidsplass og hvor han skrev artikler, dikt og petiter.

Jeg har også hørt mye om Sigrid Undset og har hatt lyst å lese dette verket. Markens Grøde syntes jeg var helt grei, men jeg syntes det som stod om den ikke helt fengte meg. Det var ikke noe spenning eller noe interessant over utsnittet de hadde valgt til norsk boken.

JEG HADDE TENKT RUDOLF NILSEN ANALYSE Relaterte emner

Studerer du ved et feiltak statsvitenskap selv om hjertet ditt egentlig banker for litteraturvitenskap? På en isfylt vårdag kan et utvalg lidenskapelig diktning fra Norden være redningen, enten du trenger å flykte fra lengsler eller studiene. Tekst: Anna Thylén Norden har tilbudt kjærlig lesning siden runenes tid. Alt fra poetiske budskap til viktige hverdagsbeskjeder er foreviget i runeskrift. Et eksempel er innskriften «kyss mik» som i middelalderen ble risset inn på et ben og i senere tid har blitt funnet i Gamlebyen i Oslo. Dette kan kanskje ikke regnes som stor dikterkunst, men konstaterer at kjærlighet er et tema som har fanget skribenter til alle tider. Illustrasjon: Elise Ruud Gordeladze kjærlighet er et tema som har fanget skribenter til alle tider Det er også vikingetiden vi må tilbake til, med sine skaldedikt og Eddadikt, for å finne den nordiske lyrikkens begynnelse.

Jeg Hadde Tenkt Rudolf Nilsen Analyse
JEG HADDE TENKT RUDOLF NILSEN ANALYSE Kommentarer:
Forfatter på Jeg hadde tenkt rudolf nilsen analyse
Hågensen fra Moss
Jeg har lyst lese romaner gledelig. Se over min andre innlegg. Jeg har alltid vært en veldig kreativ person og synes det er avslappende å hengi seg til Freestyle schwimmen.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net