Eriksons Teori

  1. Mer om
Eriksons Teori

Eriksons psykososiale stadier, også kalt Eriksons åtte aldre, E. Eriksons åtte aldre, menneskets åtte aldre og annet, på engelsk Erikson's stages of psychosocial development, er en av de mest kjente teoriene for barns og voksnes Eriksons teori om den sosiale utviklingen. Vi konsentrerer oss om utviklingen i barne- og ungdomsårene. Tillit eller mistillit Den amerikanske psykologen Erik Erikson har utviklet en sosial utviklingteori som prøver å forstå hvordan mennesker utvikler seg sosialt fra Teorien beskriver utviklingen av menneskets personlighet fra fødsel til alderdom i åtte psykososiale trinn, hvert med sine karakteristiske konflikter og behov Erik Erikson studerte psykoanalyse hos Anna Freud, datter av Sigmund Freud. Erikson var påvirket av Freud, og var enig med Freud i mye av hans teorier

Som psykolog er han særlig kjent for sin teori om personlighetsutvikling, det vi kaller Eriksons psykososiale stadier. I følge Erikson utvikler personligheten seg i åtte faser knyttet til bestemte alderstrinn han kalte fasene mennesket åtte aldre.

Identitet om å være seg selv sammen med alle andre

Hver fase inneholder kriser og muligheter. Erikson var spesielt opptatt av barnets følelsesmessige og sosiale utvikling og vektlegger betydningen av det miljøet barnet vokser opp i.

Barn som vokser opp med voksenpersoner som ikke klarer denne oppgaven, kan få vansker med å stole på mennesker også senere i livet.

Også det å ha de samme voksenpersonene rundt seg over tid er viktig for å utvikle grunnleggende tillit. Erikson hevdet at dette er den aller viktigste fasen i barnets liv. Det er viktig at det får prøve ut viljen sin og får oppgaver som det mestrer. Når barnet mestrer oppgaver og får positive tilbakemelinger, utvikler det trygghet knyttet til egen vilje og evner. Et barn som opplever det motsatte, kan bli mindre selvstendig. Det samme kan skje hvis barnet stadig får utfordringer det ikke har forutsetninger til å mestre, eller hvis det får mye kritikk.

Fragmentert familiebakgrunn og et samfunn i opp­­løsning kunne ikke gi ham noen entydig marsjrute inn i voksenlivet. Ja, så sterk var hans avstand til egen familie at han ga seg selv etternavnet Erikson ut fra fornavnet Erik.

Etter mange år som fri kunstner studerte Erikson psykoanalyse i Wien med Anna Freud. I 1933 flyktet han til USA på grunn av sin jødiske bakgrunn Kroger, 2004. Det var som flykning og immigrant at Erikson utviklet sin teori om identitetsdannelsens be­tydning i ungdomsårene. En avgjørende erfaring for Eriksons forståelse av identitet oppsto da han som klinisk psykolog arbeidet med traumatiserte soldater etter andre verdenskrig.

I 1950 skrev han: «Det som gjorde mest inntrykk på meg, var tapet hos disse menneskene av en opplevelse av identitet. De visste hvem de var. De hadde en personlig identitet, men subjektivt opplevet de at livet ikke lenger hang sammen — og aldri ville gjøre det igjen» Erikson, 1987, s. Liknende forhold fant Erikson hos enkelte av sine unge pasienter. Flere og flere mennesker hadde enten tapt sin identitet eller kunne ikke forme seg en fruktbar identitet, erfarte Erikson. Og hos sine pasienter så han hvilke konsekvenser i form av lidelse dette innebar.

Fremmedgjøring, usikkerhet, angst og en rekke kroppslige symptomer ble av Erikson knyttet til manglende identitet Schlein, 2016, s. Litt forenklet kan man si at begrepet identitet kom på agendaen når identiteten ikke lenger automatisk var tilstede, når den var truet, og når konsekvensene ved en identitetsmangel ble synlige.

Tidligere var familiebakgrunn, samfunnsposisjon og religiøs tilknytning tilstrekkelig for å bestemme de identitetsdannende relasjonene som både unge og voksne i dag mer eller mindre bevisst må ta stilling til og orientere seg etter.

Identitet som portal til et godt liv Erikson hadde tatt avstand fra det han opplevet som Freuds ensidige fokus på psykologiske problemer og vanskeligheter.

Barndommen og samfunnet av Erik H. Erikson

I stedet tok han opp spørsmål som: Hva skal til for å leve et godt liv? Hvordan kan utviklingen fra barn til voksen skje på en god måte, slik at livet kan leves til fulle og oppleves som rikt, produktivt og fruktbart? Dette kan sies å være en salutogenetisk tilnærming, lenge før Antonovsky satt dette sunnhets-orienterte begrepet på agendaen.

Etter ønske fra amerikanske myndigheter ut­formet Erikson sin teori om vilkårene for en fruktbar, livslang utvikling.

Vennskap i ungdomsårene ifølge Erik Eriksons teori Mødre i dag

Han beskrev åtte stadier der livet bød på utfordringer som han mente ville føre til et godt liv dersom de ble tilstrekkelig mestret Erikson, 1987. Mønsteret var i form av enten-eller-utfall, der utviklingen enten gikk i positiv retning eller ble hemmet. Her er en over­sikt over stadiene: 1. Ungdomstid: Identitet versus rolleforvirring 6.

Unge voksne: Intimitet versus isolasjon 7.

Prosjekt barnehage

Voksne: produktivitet versus stagnasjon 8. Alderdom: Integritet versus fortvilelse Modellen ser slik ut: Livet byr på utviklings­muligheter der den enkelte kan feile eller bestå sin Eriksonske eksamen og komme styrket ut på den videre utviklingsveien. Hvert av stadiene innebærer altså en krise med risiko for feiling. Intimitet og isolasjon står sentralt Middelalder. Her handler utviklingskrisen om integritet og fortvilelse Hvis man befinner seg i overgangen fra en fase til en annen i utviklingskrisen, kan reaksjonene på en alvorlig sykdom bli sterkere enn ellers.

En tenåring kan i utgangspunktet ha nok med den utviklingskrisen han eller hun går gjennom for å bli voksen. Hvis en livstruende sykdom dukker opp i familien eller hos en selv, er det normalt at de traumatiske reaksjonene blir mye sterkere.

Likedan for den som opplever en utviklingskrise ved overgangen til å bli middelaldrende, og som får en alvorlig sykdom. Dette vil forsterke følelsen av tap. Traumatiske kriser Johan Cullberg definerer en traumatisk krise som en situasjon der en person psykisk føler sin fysiske eksistens, sosiale identitet og trygghet eller grunnleggende livsmuligheter truet.

Traumatiske kriser kan deles inn i fire faser.

En introduksjon til Eriksons stadier av utvikling

Kan vare fra noen sekunder til et par dager Reaksjonsfasen. Kan vare fra en til åtte uker Bearbeidingsfasen. Kan vare opptil et halvt år Nyorienteringsfasen.

Det er også viktig at de begynner å måle utfordringene de realistisk kan møte og de de ikke kan.

Hvis barn ikke oppfører seg så bra som de ønsker, kan en følelse av uverdighet utvikle seg. Hvis denne følelsen ikke er adressert tilstrekkelig og barnet ikke mottar hjelp til å styre sine følelser, kan de ende opp med å avvise enhver oppgave som er vanskelig ut av frykt for å oppleve den følelsen igjen.

Derfor er det viktig å vurdere barnets innsats når man vurderer en oppgave og skille den fra resultatet. Trinn 5: Identitet versus rolleforvirring 13-21 år I femte trinn blir barn tenåringer. De finner sin seksuelle identitet og begynner å designe et bilde av personen de vil være i fremtiden. Etter hvert som de vokser prøver de å finne sin hensikt og rolle i samfunnet, samt styrke sin unike identitet.

De må finne et kompromiss mellom hva de forventer av seg selv og hva andre forventer av dem. For Erikson er det vellykket å fullføre denne fasen med et grunnlag for voksenlivet. Fase 6: Intimitet versus isolering 21-39 år I dette stadiet blir tenåringer unge voksne. Forvirringen mellom identitet og rolle kommer til en slutt. Dette er imidlertid også fasen hvor de begynner å tegne sine egne røde linjer: ting som de ikke vil ofre for å behage noen andre. Det er sant at dette også skjer som en tenåring, men meningen er annerledes.

De begynner å slutte å være reaktive og ta initiativ og bli aktive i stedet. Når folk etablerer sine identiteter, er de klare til å gjøre langsiktige forpliktelser til andre mennesker.

De blir i stand til å danne intime og gjensidige relasjoner, og vil gjerne gjøre de ofre og forpliktelser som de forholdene krever. De som lykkes på dette stadiet, utvikler en følelse av hensikt, mens de som sliter, blir igjen med skyldfølelser. Erikson trodde derimot at barna fortsetter å skape en følelse av uavhengighet og kompetanse. Psykoseksuell utvikling: Freud refererte til dette som latent periode.

Libidoens energi er undertrykt, og barn er fokusert på andre aktiviteter som skole, venner og hobbyer. Freud mente at dette stadiet var viktig for å utvikle sosiale ferdigheter og selvtillit.

Psykososial utvikling: Erikson kalte dette bransjen mot mindreverdighetsstadiet. Barn utvikler en følelse av kompetanse ved å mestre nye ferdigheter. Barn som lykkes på dette stadiet utvikler stolthet i sine prestasjoner, mens de som sliter kan bli igjen følte inkompetente. I begge teorier begynner tenåringer å forfalske sin egen følelse av identitet.

Freuds teori: Freud refererte til dette punktet i psykoseksuell utvikling som kjønnsstadiet. Barn begynner å utforske romantiske forhold.

ERIKSONS TEORI Relaterte emner

Vis kompetansemål Copyright Det er bare den som har laget innholdet som kan endre, publisere og gi andre rett til å bruke innholdet. Bruk bildet Eriksons psykososiale stadier — menneskets åtte aldre Erik Homburger Erikson 1902-94 ble født i Danmark men vokste opp i Tyskland og flyttet som voksen til USA. Han var opptatt av barn og unges utvikling og da særlig ungdommens problemer. Som psykolog er han særlig kjent for sin teori om personlighetsutvikling, det vi kaller Eriksons psykososiale stadier. I følge Erikson utvikler personligheten seg i åtte faser knyttet til bestemte alderstrinn han kalte fasene mennesket åtte aldre. Hver fase inneholder kriser og muligheter.

ERIKSONS TEORI Kommentarer:
Forfatter om Eriksons teori
Mathiesen fra Drammen
Siste nytt: min andre nyheter. Jeg har en rekke hobbyer, som Bergsteigen. Jeg har lyst lese bøker berømt.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net