Møllendal Bir

  1. Mer om
Møllendal Bir

Mandag - fredag 09.00 - 20.00; Lørdag - søndag Stengt. Dette kan du levere Priser for levering Våre brukthaller Bergen, Møllendalsveien 31 Man - fre 09.00 - 20.00 Tlf: 55 52 71 45 · Bergen, Salhusvegen 49 Man - fre 09.00 - 20.00 Lør 09.00 - 16.00 Tlf Kontaktinformasjon for Bir Privat AS avd Gjenvinning Møllendalsveien Bergen, telefonnummer, adresse, se informasjonen om firmaer Bir privat AS avd gjenvinning Møllendalsveien fra, Vestland Alle BIRs gjenvinningsstasjoner stengte mandag klokken 13.00, inkludert Espehaugen og Møllendalsveien gjenvinningsstasjon

Fellesarealet Sammen Renhold står for vask av fellesrom, postrom og vaskeri. Fellesrom Det er to fellesrom tilgjengelige for beboerne. Ett i Møllendalsveien 52 og ett i Møllendalsveien 54, begge i 7.

Det er beboerne og TU sitt ansvar å sørge for at fellesrommet brukes i tråd med reglene, samt sørge for jevnlig renhold. Fellesrommene har trådløst Internett. Det nye uttrekkssporet kommer som erstatning for dagens trase som blir den nye gang- og sykkelveien. Drevelin-bygget og den gamle brua skal rives, og stein skal gjenbrukes i portalen ved Møllendal gravplass.

Bergen, Møllendalsveien 31

Krav om minimum 4 m romhøyde i første etasje muliggjør at deler av bygningsmasse på bakkeplan på sikt kan konverteres til publikumsrettede funksjoner og næring.

Det nye forslaget til plangrep viser bebyggelse med etasjetall innenfor grensene i gjeldende reguleringsplan, men det foreslås å øke byggehøyde noe. Dette for å sikre god terrengtilpasning, overvannshåndtering, ekstra romhøyde i førsteetasje 4m, samt god romhøyde i øvrige etasjer 2,55 2,6m.

For å sikre mot fremtidig havnivåstigning skal gulv i 1. Ved angivelse av mulig etasjetall er det regnet 5 m etasjehøyde på 1. Det er lagt til 1 m på alle høyder for takkonstruksjon.

I tillegg, legges det til rette for at bebyggelse langs Møllendalsvegen, på kvartal S7 og deler av S6, kan bygges ca.

En noe høyere bebyggelse her vil spille opp mot de tilgrensende studentboligene. Samtidig vil det markere hjørnet og adkomsten til området. Parkeringsdekning Gjeldende reguleringsbestemmelser fastsetter at det skal bygges 1 parkeringsplass pr. Bestemmelsene ville gi en forholdsvis høy parkeringsdekning, der parkering for boligene ville kunne utgjøre rundt 380 plasser.

Imidlertid åpner gjeldende plan for at parkering for bolig kan reduseres dersom det reserveres plass for bildeleordning. Med grunnlag i områdets sentrale beliggenhet, med god kollektivdekning og attraktive gangforbindelser, anbefaler vi nå en Side 20 av 31 21 vesentlig lavere parkeringsdekning. I tillegg kommer at tomten består av forurensede masser fra en gammel avfallsfylling. Parkering under bakken vil derfor være dyrt og krevende her. Grønneviken er utpekt som et testområde for deling.

Bilbruk og parkering er et tilbud det ligger godt til rette for å dele, og vi anbefaler bildeleordning for å dekke beboernes bilbehov. Det medfører at man kan ha tilgang til bil, men at antall biler, og dermed antall parkeringsplasser, blir mye lavere enn ved privat bilhold. I forslaget til reguleringsendring avgrenses parkeringsplasser til det som er nødvendig for bildelering, bevegelseshemmede og besøksparkering.

Med grunnlag i erfaringstall fra Bildeleringen i Bergen anslår vi behov for bildeleplasser til plasser ved full utbygging.

For bevegelseshemmede vil en beregning basert på forslag til ny kommuneplan gi krav om 13 plasser for hele Grønneviken samlet. Behov for besøksparkering anslås til 5 10 plasser. Det åpnes for noe forretning i området. Vi legger til grunn at dette blir virksomhet som er basert på kunder og brukere som i hovedsak benytter gange, sykkel og kollektivtrafikk, og som ikke krever egen parkering.

Nye kommuneplanbestemmelser har kun maksimumskrav for slike virksomheter for dette området, dvs. Med grunnlag i dette anbefales minimum 50 og maksimum 70 parkeringsplasser for området totalt. Parkeringsanlegget skal legges under bakken i område S3a, med adkomst fra V2. Andre justeringer - Nye bestemmelser angående bevaring av deler av «Belsenbygget», etter innspill fra Byantikvaren.

V2 trekkes nærmere Møllendalsvegen for å unngå direkte inngrep i «Belsenbygget», og gi plass til et bilfritt torg i forlengelse av Elveparken. Vendesirkelen i vegen er også utvidet, for at lastebiler skal kunne snu uten å måtte rygge. Det legges samtidig inn parkeringslommer for barnehagen og for varelevering til S3b. Kravet knyttes i stedet til dokumentasjon av vann og sedimenter i elven ikke utgjør helserisiko, etter innspill fra Bymiljøetaten. Bakgrunnen for de foreslåtte endringene er erfaringene Bymiljøetaten har gjort på området og ønske om en ordlyd som er mer presis enn de opprinnelige reguleringsbestemmelsene.

På grunn av støy og trafikk utformes rekkefølgekravet slik at tilliggende bebyggelse skal være ferdig før barnehagen tas i bruk. Dette for at delområdet kan vurderes benyttet til plassering av et underjordiske felles renovasjonsanlegg for felt S1 og S2, etter innspill fra BIR. Side 21 av 31 22 7. Konsekvenser for miljø og samfunn Bylandskap og bystruktur Forslaget legger til rette for et finmasket nett av offentlige byrom og forbedrete sammenhenger mellom boligområdene.

Det etableres nye forbindelser til de fremtidige parkene ved vann, til Møllendal allmenning og til Møllendal kirkegård. Langs Møllendalsveien vil erstatning av dagens massive langstrakte bygningsmasse gir vesentlige forbedringer for å kunne gå og sykle i området. Kvartalslengder ligger under 70 meter, med unntak av S3. Behovet for å sikre at en får nok sol ned i gårdsrommet har medførte at dette byggeområdet har en lengde på 94m mot Møllendalsveien, og 84m mot det interne byrommet.

Krav om oppdeling av bebyggelsen kan dempe denne virkningen, med å sikre åpninger fra byrom til indre gård. To siktlinjer fra kirkegården er ivaretatt mellom tverrforbindelser øst-vest. Flere mellomrom i bygningsmassen, samt varierte byggehøyder, gir mulighet for gjennomsyn på tvers av området.

Promenaden i utkanten av bebyggelsen, langs parkene, er et viktig supplement til gang- og sykkelveisystemet langs Møllendalsveien. V2 og den nye broen SGS2 vil også være en viktig strekning for lokal gang- og sykkeltrafikk. Byggehøydene er moderate med 2-7 etasjer, og proporsjonert i forhold til bydelen for øvrig.

Vil bygge bydelen "Trenezia" på vannet i Bergen

Høyere volumer plasseres i hovedsak mot Møllendalsveien og kirkegården, siden terrenget stiger ganske bratt, mens lavere volumer plasseres langs det indre gateløpet, mot Møllendalselven og Store Lungegårdsvann. Høydeforskjeller mellom den oppgraderte Møllendalsveien og den nordligste delen av tomten medfører at fasadene langs veien i kvartalet S7 og deler at S6 må heves mer enn tidligere forutsatt, slik at bebyggelsen følger terrenget og tilpasses veien.

Økte byggehøyder kan påvirke lysforholdene på uteoppholdsarealene. Dette må vurderes konkret og håndteres ved prosjekteringen. Dersom den eksisterende pumpestasjonen fremdeles skal ligge i S7b, vil denne ha behov for åpent kjøreareal på bakkeplan.

Utformingen av det eksponert hjørnet vil kreve gode arkitektoniske og bruksmessige løsninger. Ved søknad om utbygging stilles derfor krav til alternativsvurdering av bygningens fasade, samt arealer under bygningen, rundt pumpestasjonen.

Side 22 av 31 23 Fortetting Tomten vil få en veldig attraktiv beliggenhet innenfor kort gangavstand til to bybanestopp. Planforslaget legger til rette for m 2 BRA. Med en oppdeling av området i flere byrom og kvartaler, gir dette en høy men forsvarlig utnyttelse relatert til solforhold.

Det er plass til ca. At mange leiligheter er samlet i et område gir et potensial for deling som ofte forblir uutnyttet i nye prosjekter. Med krav om innvendige fellesareal vil vi ha større fokus på prosjektets totale kvaliteter, utover enkeltboligens løsninger. Grønneviken skal utvikles med gode steder å møtes samtidig som det legges til rette for en effektiv areal- og ressursbruk. Kulturminner Anbefalinger fra rapporten "Kulturminnegrunnlag for kommunedelplan Store Lungegårdsvann" er lagt til grunn for gjeldende reguleringsplanen.

Dette har medførte at 3 verneverdige bygninger Møllendalsveien 19, deler av Møllendalsveien 20 og Møllendalsveien 44 fikk formelt vern, samt at veiens linjeføring, som markerer den opprinnelige strandlinjen i området, ble også bevart.

Imidlertid er det i gjeldende reguleringsplanen ikke lagt inn noen føringer eller krav om bevaring av «Belsenbygget». I arbeidet med plangrep for området har vi likevel vurdert løsninger der deler av bygningen kan beholdes eller gjenoppføres som del av barnehagen og dens uteareal. Dette som et bidrag til å gi området identitet og historisk tilknytning. I planforslaget anbefales det at deler av bygget bevares og integreres med ny bygningsmasse.

I tillegg har planforslaget bestemmelser om at 1 eventuelle nye bygg eller aktiviteter skal i størst mulig grad gjenspeile historie og kulturell verdi som knytter seg til tomten, og 2 ved utvikling av S4-tomten skal kommunens fagetat for kulturminner involveres.

I den videre prosessen må det konkluderes om hvordan dette plangrepet skal ivareta kulturminneverdien som bygget representerer. Side 23 av 31 24 Byliv, trygghet og trivsel Området vil ha flere kvaliteter som vil komme hele byen til gode.

Det gjelder særlig de fremtidige parkene øst og nord for planområdet. Parkene skal tilrettelegges med badeplass og aktiviteter og vil være viktige destinasjoner for et stort omland. Innad på tomten vil de offentlige byrommene åpne området opp for alle. Samtidig er det viktig å ivareta beboernes behov for ro og skjerming. Det legges vekt på å etablere et tydelig hierarki fra offentlige arealer torg, gatetun, til fellesarealer gårdsrom, og til det helt private som eksempelvis hage, terrasse eller balkong.

Et mangfold av funksjoner vil være positivt for byliv. Samtidig vil en høy andel boliger også bidra til å gi liv i strøket etter arbeidstid. Planforslaget stiller krav om etablering av kantsoner langs bygningens fasader, for å gi plass til utadrettete aktiviteter i det offentlige rommet, så vel som å legge til rette for gode boliger på gateplan.

renovasjon in Bergen

Kantsoner kan skape variasjon i byrommene. De kan også bidra til at beboere på bakkeplan føler seg trygge og beskyttet fra innsyn. For å legge til rette for variasjon i beboersammensetning, foreslås et differensiert krav for mindre og store prosjekter.

Foreslåtte leilighetssammensetningen er i tråd med forslag til KPA I planforslaget kommer krav til innendørs fellesareal i tillegg til angitt bolig BRA. Slik får beboere tilgang på andre kvalitetsrike arealer, som kan kompensere for mindre areal i egen bolig. God helse kan ofte henge sammen med det å ha muligheten til å være sosial. Planforslagets krav knyttet til felleskap og deling kan bidra til å utvikle gode steder å møtes.

Krav om åpninger fra byrom til indre gård gir et godt utgangspunkt for gode solforhold inn i leiligheter, på private utearealer, samt felles gårdsrom. Flere leiligheter i 1.

For byggeområdene S3, S6 og S7 vil leiligheter på 1. Klargjøring av parkene vil gi merverdi til alle boligene.

Søppel Bergen Anbudstorget

Parkene vil være særlig viktig for byggeområdene S5 og S8, som ikke har tilgang til uteoppholdsareal på bakkeplan innenfor eget felt. For å sikre gode uteoppholdsarealer før parkene er etablert, legges det til rette for midlertidige tilbud. Bestemmelsene stiller krav om god avslutning av hvert enkelt byggetrinn. Side 24 av 31 25 Rekreasjon og grønnstruktur Området utvikles med et nettverk av offentlige forbindelser, gatetun og torg som lokale møtesteder.

Avgrensningen mellom byggeområdet og parkene foreslås justert noe.

Om Grønneviksøren

Plan og bygningsetaten ser dette som et viktig grep for å gi mer funksjonelle boligområder. Nå ber hun folk holde seg unna: Det er fryktelig trangt, og jeg vil anmode folk om å ikke besøke oss på lørdag.

Det er en dag hvor mange benytter stasjonen, og spesielt nå når mange er i karantene eller permittert. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde, utvidet 1975 samme ark. Bygningen oppført 1946 ark.

Om Grønneviksøren

Johan Paulsen for firmaet Jørgen S. Lien, overtatt av Fiskeridirektoratet 1974, leid av kommunen fra 1989. Sjøfartsinspektøren i Bergen, Sjøfartsdirektoratet, stasjon Bergen.

Bygningen oppført 1973 ark.

MØLLENDAL BIR Relaterte emner

Navnet vedtatt 1916, tidligere kalt Fjæreveien. Etter at området, som lå i Årstad herred, ble innlemmet i Bergen 1915, ble den vestlige delen av veistrekningen lagt nærmere Store Lungegårdsvann. Møllendalsveien fikk fylkesveistatus 1972. Bygningen oppført 1967 ark. Torgeir Alvsaker og Einar Vaardal-Lunde, utvidet 1975 samme ark. Bygningen oppført 1946 ark. Johan Paulsen for firmaet Jørgen S.

MØLLENDAL BIR Kommentarer:
Forfatter om Møllendal bir
Petersen fra Lillehammer
Anmeldelse min andre innlegg. Jeg trives Schmutzspringen. Jeg nyter lese om Norge drømmende.
INTERESSANTE NYHETER
Kalender
MoTuWeThFrStSu
booked.net